Dans på roser

"livet er ingen dans på roser"
"dans på roser" er visst ein slags metafor
for lukke og glede, bekymringslaus
men roser har torner
så kanskje er livet
som å danse på roser
likevel
røre seg
steg for steg
dansetrinn for dansetrinn
gjere sitt beste
for å unngå tornene
mange måtar å
røre seg på
sjølv
når eg står stille
rører livet seg

Love without boundries

My husband and I are singing The Fathers Song in my fathers 60th birthday next weekend.

This song gives me a glimpts of what kind of love God has for every humanbeing.

picture

Endless, unchanging love, without boundries!!

The Fathers Song

I have heard so many songs, Listened to a thousand tongues

But there is one That sounds above them all

The Father’s song, the Father’s love

You sung it over me, and for eternity

it’s written on my heart

Heaven’s perfect melody.

The Creator’s symphony.

You are singing over me: The Father’s song

Heaven’s perfect mystery

the king of love has sent for me,

and now you’re singing over me:

The Father’s song

Matt Redman

http://www.youtube.com/watch?v=UrHl4cjhyFE

 

 Sefanja 3.17: Herren din Gud er hos deg,

en helt som har makt til å frelse.

Han gleder og fryder seg over deg

og gir deg på ny sin kjærlighet.

Han jubler over deg med fryd

som på en høytidsdag.

This is me singing

Here's a video of me singing Autumn Leaves.

I chose a well known jazz standard to try out my improvation skills.

One of my students last year, Nick, is playing guitar (natural talent!!).
The video is mainly meant for documentation, so the sound quality is not the best, but it's not too bad either:-)
I have sung a lot, but not much has been taped.

So here you go, (if you skip past the first 30 seconds), you will hear what my voice sounds like:-)





Gunhild Sofie

Om tid på 2 minutt

Eit triks som eg vil anbefale dersom ein synest det er vanskeleg å kome i gang med skriving, er å berre "la pennen gå" i 2 minutt. Det gjorde eg tidleg i haust, saman med nokre elevar, ute i skogen, og slik vart desse orda om tid skrive ned (utan filter!!).

Tid er langt og bredt og stort og gjennomsiktig.

Det er mye man kan gjøre med tiden.

Nesten for mye.

Mye går med til å sove.

Av og til er det som om tiden går forbi uten at jeg merker det, og akkurat den tiden kommer aldri tilbake.

Klokka halv seks i går, for eksempel.

Det er ikke den samme tiden som halv seks i dag.

Noe Oda fant ut i dag, ved frokostbordet, når vi satt og pratet om mangt og forskjellig.

Hun holder på å lære seg klokka.

Hun sa: Vi får aldri klokka halv seks tilbake.

Tid er gyldne øyeblikk som dette.

Gunhild Sofie, sept -09

Here I am

I am

I love

I hope

I laugh

I believe

I try

I struggle

I cry

I doubt

I fear

I fail

I sing

I live

Gunhild Sofie -10

Vær frimodig (2)!

Eg elskar å synge!

I det siste har eg sunge meir enn nokon gong.

For det meste heime i stova, åleine i huset.

Og det er lenge sidan eg kjente at eg hadde lyst til å setje meg ved pianoet og berre synge og spele for meg sjølv, kose meg med deilige melodiar.

Slik som eg gjer no for tida.

Det er rett og slett frigjerande for hjarte og sjel.

Å synge gjer meg til eit betre menneske, det er eg overtydd om!

Eg trur det har noko med at eg tek i bruk ei gåve Gud har gitt meg.

Eit ynskje om å formidle noko med musikk, og ei stemme som kan treffe tonar.

Det handlar ikkje om å imponere eller verte lagt merke til.

Men for å kunne nå ut med noko til nokon, må eg tørre å ha litt frimod.

Våge og tru at eg faktisk kan.

Tru at det er plass til meg også.

Men det hadde jo vore greit om eg slapp å spørre om oppdrag, vere frampå.

Markedsføre meg sjølv.

Slike ting held meg tilbake.

Eg ynskjer ikkje å konkurrere, bruke albogar, bli sett på som sjølvgod.

Det er noko spesielt å bli spurd, å kjenne seg ønska.

Men det fungerer ikkje alltid slik!

Ein må stå på litt sjølv også.

Eg har vorte flinkare til det i det siste.

Får håpe det varer ...

Ei stund iallefall...

"What you can do, or dream you can, begin it,

boldness has genius, power and magic in it" (Goethe)

Det er plass til deg også!!

Gunhild Sofie

Vær frimodig!

For to år sidan fekk eg akrylmaling og lerret til jul av mannen min.

Eg hadde ønska meg det.

Men det skulle ta over to år før eg fekk gjort noko med ønsket mitt om å male.

Først vart utstyret liggande på kontoret, heilt til mellomste jenta fann ut kva ho kunne bruke raudt til :-)

Då havna det på loftsboden!

Og der vart det liggande, heilt til no.

Det hjalp å arrangere malekveld med ei god venninne!

Vi satt og prata, mala og høyrte på Kristin Asbjørnsen (ei av mine favorittsyngedamer), og eg har ikkje kjent ei slik lukke og ro på lenge!

Imponerande kva ekte kunstnarar kan få til!

Mitt er amatørmessig i forhold.

Men det var ikkje det som var poenget heller, å lage noko som skulle imponere andre.

Eg gjorde det for meg sjølv.

Det er så mange ting i livet som kan hindre ein i å få gjort noko med draumane sine.

For min del er det trangen til å uttrykke meg med ord, fargar og musikk som heile tida kjem i bakleksa, etter ungane, mannen, heimen og arbeidet.

Og mykje anna som snik seg inn imellom.

Difor er det viktig å leve litt på slike "oaser" når dei kjem.

Eg har kalla bileta for "Frukter", og skrive på ord som beskriv mine draumar og ynskjer for familien vår og heimen vår.

På det eine står det "klemmer", "godhet", "raushet", "bruke navn", "interesse", "involvering", "ekthet", "åpenhet", "ydmykhet", "medfølelse", "medvandring", "dele", "gi", "gi plass", "oppmuntre", "trofasthet", "tilgivelse" og "mildhet".

Og det kunne stått mange fleire.

På det andre står det "frimodig".

Er det noko som ofte hindrar meg i å bruke mine kreative evner, så er det mitt mangel på frimod.

Er det noko eg ønsker å gi borna mine, så er det frimod til å bruke sine evner og talent.

No heng maleria i gangen, slik at vi kan bli minna om desse tinga mange gongar om dagen.

Vær frimodig!

Gunhild Sofie

Eksistens

Det kunne vore eit anna menneske

som fekk mitt liv.

Men det vart eg.

Gunhild Sofie

Kvardag

Sur mjølk
Skitne klede
Klissete golv
Grått belegg i vasken
Snått utover eit barneandlet
Tusj på bordet, veggen, finkjolen, små hender
Prikkande uro, bevisst pust

Gunhild Sofie

Hemmelighet (Hysj!)

Det er ikkje ein hemmelighet at du er i mitt liv.
Det er ein hemmelighet at eg er i ditt.
Det er ikkje ein hemmelighet at sola løfter meg.
Det er ein hemmelighet at eg treng å løftast.
Det er ikkje ein hemmelighet at aviser gjer meg trist.
Det er ein hemmelighet at eg må trøystast.
Det er ikkje ein hemmelighet at hemmeligheter vert fortald.
Kan eg få vere din hemmelighet?

Gunhild Sofie

Secret (Hush!)

It's not a secret that you are in my life.
It is a secret that I'm in yours.
It's not a secret that that the sun lifts me.
It is a secret that I need to be lifted.
It's not a secret that newspapers make me sad.
It is a secret that that I need to be comforted.
It's not a secret that secrets are told.
May I be your secret?

Gunhild Sofie