Denne songen song eg i barnedåpen til mitt eine tantebarn i fjor sommar.
Synest den beskriv så mykje om kvardagen til småbarnsforeldre, og alle utfordringane vi står ovanfor.
Den handlar om å ikkje la små ting bli til store problem.
Om at livet er det som skjer her og no!
"Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk, var selve livet..."
(Kven var det som sa det, eigentleg?)
Sjølve framføringa mi vart ikkje så vellukka (vart veldig rørt og byrja å grine, og skulle ha lagt heile songen ned nokre toneartar)...
Men det var fleire enn meg med tårer i augene, så det gjekk kanskje ikkje så verst likevel:-)
Nederst har eg lagt til ein link dersom du vil høyre og sjå originalutgåva:-)
HVERDAG
Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg: hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Louis Jacoby
