The road is long with many awinding turns
That leads us to who knows where,
who knows where
But I'm strong,
strong enough to carry him
He ain't heavy, he's my brother
So on we go
His welfare is my concern
No burden is he to bare,
we'll get there
For I know
he will not encumber me
He ain't heavy, he's my brother
If I’m laden at all,
I am laden with sadness
that everyone's heart
isn't filled with the gladness
Of love for one another
It's a long long road
From which there is no return
while we're on our way to live, why not share
And the load doesn't weigh me down at all
He ain't heavy , he's my brother
f
t/m: Bobby Scott / Bob Russell
Ein versjon eg vert inpirert av. Likar måten Jarle Bernhoft tek seg god tid på. Nydeleg versjon med ei ubeskriveleg bra stemme:
Joni Mitchell er ei songarinne, trubadur, visesongar, singer/songwriter som verkeleg har sett spor i musikkhistoria.
Ho har ein fantastisk måte å synge på, synest eg.
Nett no held eg på å lære meg "Both sides now". (Du finn teksten under).
Det var først i vinter at eg verkeleg byrja å høyre på denne songen.
Eg har tidlegare skrive om korleis tekstar og musikk kan hjelpe ein ut av håpløyse, endre fokus.
Det trur eg framleis på.
Men midt oppe i uro og fortviling er det ikkje alltid ein ser løysing eller håp, og ein orkar ikkje alltid kjempe imot.
Midt oppe i angst og utmatting har ein ofte meir behov for å synge klagesongar enn songar om håp og glede.
"Both sides now" synest eg beskriv så utruleg godt korleis livet kan møte ein i døra, og vere noko heilt anna enn det vi trudde eller såg for oss.
Denne songen er midt oppe i dei situasjonane der vi ser kor små vi eigentleg er.
Samtidig er den ikkje depressiv, slik det lett kan bli dersom ein skal forsøke å beskrive desse stundene i livet.
Eg trur det har noko med siste linja i kvart refreng å gjere.
Det er viktig å innrømme det for seg sjølv, at ein ikkje greidde det slik ein hadde tenkt, at ein ikkje fekk livet til slik ein trudde, at ein måtte gjere sine eigne feil, same kva råd ein fekk av andre.
Det er først når ein innser kor liten ein er at ein kan vekse og utrette noko stort i denne verda.
Fleire har spurt meg om eg ikkje har nokre opptak av meg sjølv.
Øvst på ønskelista er eit kamera, så eg slepp å gjere det til eit så stort prosjekt å få til opptak av meg sjølv!Imens får du prøve å forstille deg korleis det høyrest ut når eg syng denne songen:-)
(Og eg tek gjerne imot oppdrag!)
Both sides now- Joni Mitchell
Rows and flows of angel hair and ice cream castles in the air
And feather canyons everywhere, i've looked at clouds that way.
But now they only block the sun, they rain and snow on everyone.
So many things I would have done. But clouds got in my way.
I've looked at clouds from both sides now,
From up and down, and still somehow
It's cloud illusions, I recall.
I really don't know clouds at all.
Moons and junes and ferris wheels, the dizzy dancing way you feel
As every fairy tale comes real; I've looked at love that way.
But now it's just another show. you leave 'em laughing when you go
And if you care, don't let them know, don't give yourself away.
I've looked at love from both sides now,
From give and take, and still somehow
It's love's illusions i recall.
I really don't know love at all.
Tears and fears and feeling proud to say "i love you" right out loud,
Dreams and schemes and circus crowds, i've looked at life that way.
But now old friends are acting strange, they shake their heads, they say I've changed.
Something's lost but something's gained in living every day.
