onsdag 11. oktober 2017

steg for steg
i sirkel, jobbar meg stadig lenger ut frå senteret
men rundt og rundt er også ein veg, ein sti
lag på lag vert ein solid stamme, eit tre som veks
eller berre ein krusedull
fullføre noko.
der.
eg er ikkje redd for å 
bli satt i bås
men eg vil gjerne at 
båsen skal vere 
rett
og 
eg finn ingen
som passar

tirsdag 3. oktober 2017

Balanse

mellom glede og sinne
mellom optimisme og realisme
mellom liv og draum
mellom tilgjeving og sjølvskjerming
mellom fridom og grenser
mellom tru og vitskap
mellom håp og tvil
mellom teori og erfaring
mellom frimod og prestasjonsangst
mellom sanning og spørsmål
mellom nestekjærleik og meg sjølv
mellom å tene og ta imot
mellom å gi og få
mellom "one of a kind" og "dråpe i havet"
mellom enten eller
balanse i både og
men ikkje i pose og sekk

Gunhild Sofie - 17

mandag 2. oktober 2017

Eg kikka innom att

det er noko med
livet
det tek tak
held deg fast
du brukar det du har av tid
til å vere der
heilt til
.

Eg kikka innom meg sjølv i dag. Mange år sidan no. Tenkte eg kanskje ville bli litt flau eller skamfull over meg sjølv. Det eg skreiv for mange år sidan då eg byrja å blogge. Men eg gjorde ikkje det. No har eg ikkje lest alt, vel å merke, så det kan hende noko av det aller eldste stoffet er litt kleint å sjå att. Men det får berre ligge her. Det var ein del av meg då - for snart 10 år sidan. Ei tid som sette viktige spor og staka ut ein annan kurs for ei som den gongen var ganske nedanfor og ikkje hadde store kjensla av verdi. Nokon sa til meg ein gong at livet skjer. Ja. Det skjer framleis. Og det skjedde då. Alt er ein del av mi historie. Songen er ikkje historie - den berre fortset. Og fortset. Så lenge eg har stemme vil den ikkje stoppe. Håpar eg.

PS: No har eg lest igjennom alt. Og ja, ikkje alt ville eg skrive på den måten i dag.

Gunhild Sofie

torsdag 16. januar 2014

Preparing for Bud Beyer seminar

I see trees of green
red roses, too
I see them bloom
for me and you
and I think to myself
"what a wonderful world"

I see skies of blue
and clouds of white
The bright, blessed day,
the dark, sacred night
and I think to myself

…..

The colors of the rainbow, so
pretty in the sky,
are also on the faces of people going by.
I see friends shaking hands,
 saying: How do you do
They´re really saying:
I love you

I hear babies cry, and
I watch them grow
They´ll learn much more
than I´ll ever know, and I think
to myself
"what a wonderful world"

Yes, I think  to myself….

(Bob Thiele/ George David Weiss. Mest kjent frå innspeling med Louis Armstrong i 1967)



onsdag 15. januar 2014

as I went

..down in the river to pray
studying about tha good old way
and who shall wear the starry crown,
good Lord, show me the way

Oh sisters let´s go down
let´s go down, come on down
Oh sisters let´s go down
down in the river to pray




truleg ein negro spiritual, nydeleg versjon frå Alison Krauss.
No på mitt repertoar.
Skulle gjerne hatt med eit gospelkor på denne!





søndag 10. februar 2013

Jazz på menyen

Berre ei veke igjen til jazzgudsteneste
synge klassikarar
saman med DEN gjengen musikarar


Den minst jazza låta er ei ny oppdaging for min del, innspelt av sjølvaste Dolly Parton!



"I've got something lifting me up
something holding me down
Something to give me wings and
keep my feet on the ground
I've got all I need
Jesus and Gravity"

Ganske fint om stødig tru
med rom for kjensler i utløp!




søndag 28. oktober 2012

Ustille

Stille her inne
men ikkje i livet
Der er det levande
ustille.
Eg syng
framleis!





Gunhild Sofie

torsdag 2. februar 2012

How it feels to be free- Nina Simone



I wish I knew how it would feel to be free
I wish I could break all the chains holding me
I wish I could say all the things that I should say
say 'em loud, say 'em clear
for the whole round world to hear.

I wish I could share all the love that's in my heart
remove all the bars that keep us apart
I wish you could know what it means to be me
Then you'd see and agree
that every man should be free.

I wish I could give all I'm longing to give
I wish I could live like I'm longing to live
I wish that I could do all the things that I can do
though I'm way overdue I'd be starting anew.

Well I wish I could be like a bird in the sky
how sweet it would be if I found I could fly
Oh I'd soar to the sun and look down at the sea
and I'd sing cos I'd know that
and I'd sing cos I'd know that
and I'd sing cos I'd know that
I'd know how it feels to be free
I'd know how it feels to be free
I'd know how it feels to be free

Billy Taylor/Dick Dallas


 

torsdag 17. november 2011

Kor og brassband

På laurdag dirigerer eg kor og brassband i Stord kulturhus.
Kom nett heim frå generalprøve, og må berre reklamere litt før eg legg meg.
Det vert fest, flagg og finstas!
Veldig variert program.
Velkomen!






onsdag 17. august 2011

Kveldsbøn

Eg faldar mine hender små
i takk og bøn til deg
La alle barn i verda
få det like godt
som eg

Vern alle med di sterke hand
mot fattigdom og død,
og hjelp små barn i alle land,
og gjev dei dagleg brød

La ikkje krig og svolt og sott
få rive lukka ned
La alle leve trygt og godt
i fridom
og i fred

T: Thorbjørn Egner  1948 M: Henrik Tofte 1906
til nynorsk ved Halldis Moren Vesaas 1948







søndag 31. juli 2011

tirsdag 26. juli 2011

U T A N O R D

Utan ord
sit vi
lyttande
til radioen i bilen
"Vi var jo der
for berre nokre
få dagar sidan"

Utan ord
må vi snakke
om det
vi høyrer

Utan ord
kjem vi fram
til gode vener

skrur på TV-en
ser
kjenner
kjensler utan ord
ord må likevel delast
saman
tårer av nyheiter


ufatteleg
trist

Betre å vere
hata
enn
gløymt?
Hadde du
ingen fleire
alternativ enn dei to?
Sjølv om samfunnet vårt viser seg frå sitt beste no,
så har vi likevel feila
når eitt menneske kan greie
å gjennomføre slik vondskap
i einsemd

Vi står saman i sorg
Vi står saman i sinne
Og vi må stå saman no,
verne om borna våre,
kjempe mot einsemd og isolasjon
med nærleik og merksemd
ord i kjærleik

Lat oss vere sinte
over vondskapen
men
ikkje hate!
Måtte du
oppleve
kjærleik
stor nok

så du skjønar
angrer
så soninga vert ei bot
og ikkje siger

så du skjønar
kva kristen fridom er
Aldri hat
men rausheit
openheit
til ALLE

utan ord
kjempar vi rasande mot vondskap og hat
står vi saman
med ord i kjærleik.





tirsdag 14. juni 2011

H E L L O F E A R

Kirk Franklin er min absolutte favoritt når det gjeld moderne (contemporary) gospel.
Dette er gospel som eg greier å høyre på ei stund utan å verte lei.
Fekk gåvekort på SunnBok til bursdagen, så då var det ikkje vanskeleg å vite kva eg skulle kjøpe.
Den nye plata heiter "Hello Fear".

place1


Til deg som ikkje har fulgt meg så lenge, eller berre kikkar innom: 
Eg har ein stor fascinasjon av afroamerikansk historie, musikk og kultur.
Negro Spirituals, Gospel, Soul, Hip Hop.... etc.
Det har noko med rytmen og energien å gjere, men ikkje berre det.
Det har noko med fridomen til å vise det ein føler.
Å legge sjela, heile livet, i ein song.
Det har med historien deira, og korleis musikken alltid er sentral i å takle motgang og ikkje miste håpet.
Slik kom Negro Spirituals til: lengsel og håp etter eit anna liv i fridom, slik vaks gospelmusikken fram: glede og takk midt i ein vanskeleg kvardag, slik starta Hip Hop'en: fellesskap og samfunnskritikk i og frå det tøffe livet i ghettoen i New York.

Kirk Franklin er toneangivande innan contemporary gospel/ soul/ pop/ hip hop/ R 'n' B med kristent bodskap.
Han vaks opp med mykje motgang.
Som han sjølv seier i coveret: 
"From family members still on drugs, to biological parents that live in the same city and state and I STILL have no relationship with, to erasing years and years of bad religious teaching ..."
Han er åpen og bunn ærleg med si historie, noko som gjer musikken enno meir ekte.

HELLO FEAR er ei reise i hans eigen frykt, og dermed også frykt og angst som mange slit med.
Og korleis frykt kan hindre oss i å leve det livet vi ynskjer, eller bygge murar mellom oss.
Kirk Franklin oppfordrar til å ta eit oppgjer, møte sin eigen frykt, sjå den i auga og seie:

"Hallo Frykt
før du set deg ned
så er det noko eg må forklare.
 ...
Eg er sliten av mitt brutte hjarte
Så eg laga ei liste, og du står på den
Alle håp og draumar som du tok frå meg
Eg vil ha dei tilbake før du drar

Hjartet mitt nektar å vere din heim
Borte frå deg er der eg høyrer til
Farvel
Ha det bra
så lenge"

Bodskapen er at den Gud som Bibelen fortel om er ein kjærleg og frigjerande Gud, som elskar alle menneske, men hatar alt det vonde som dei må oppleve.
Og at denne kjærleiken er det som kan sette oss fri frå frykt, angst, dårleg sjølvbilete, og bygge oss opp som heile menneske.

"I am so far from perfect,
I thougt life was worthless
until you showed me who I am
Not here by mistake, you're love called me Grace
I'm on my way to who I am"

Kirk Franklin gjer musikken sin til noko meir enn underhaldning.
Samtidig som musikken er spekka med energi, trøkk, kompliserte arrangement, er det motsette også tilstades:  den nakne stemma med enkelt pianoarrangement og syngade cello som snik seg inn etter kvart.

Her er ein song som til no sikkert har vorte repetert 100 gongar i bilen saman med ungane.
Gladsong - om å smile sjølv om livet er tøft.
Ikkje gi opp!




 



mandag 23. mai 2011

Tida mi

Det har vore mykje av den
ei god stund.
Tid for berre meg.
Tida mi.
Framtida mi

Er alt mogeleg? Oftast uhandgripelege,
desse mogelegheitene
God? Vanskeleg i lengda
Men god også, ofte
Dei gongane  eg 
tek kontrollen

Som i ei kiste ligg tida
om morgonen, gjennomsiktig.
Klar og skinande, ventande
”Korleis fyller ho meg i dag?”
Nokre dagar er kista
tung å opne
tung å fylle
Slik som i dag

Men det minkar på tida
Det kjem ei tid der denne dagen 
vert eit sakn
Om ikkje lenge har eg like mykje 
tid
Men tid som ikkje lenger er
berre mi, der eg ikkje lenger kan
forme livet slik eg ynskjer
Den tida har eg 
akkurat no

Eg opnar kista og legg
sekund for sekund av dagen i
Som tone for tone
i ein song.





torsdag 19. mai 2011

He ain't heavy, He's my brother


The road is long with many awinding turns
That leads us to who knows where,
who knows where
But I'm strong,
strong enough to carry him
He ain't heavy, he's my brother

So on we go
His welfare is my concern
No burden is he to bare,
we'll get there

For I know
he will not encumber me
He ain't heavy, he's my brother

If I’m laden at all, 
I am laden with sadness
that everyone's heart
isn't filled with the gladness
Of love for one another

It's a long long road
From which there is no return
while we're on our way to live, why not share

And the load doesn't weigh me down at all
He ain't heavy , he's my brother

f

t/m: Bobby Scott / Bob Russell

Ein versjon eg vert inpirert av. Likar måten Jarle Bernhoft tek seg god tid på. Nydeleg versjon med ei ubeskriveleg bra stemme:





tirsdag 12. april 2011

Now we take this feeble body

Now we take this feeble body
and we carry it to the grave
and we all leave it there
hallelujah

Now we take this dear old brother 
And we carry him to the grave
and we all leave him there
hallelujah

Now we lift our mournful voices 
as we gather 'round the grave
and we weep as we sing
hallelujah

Negro spiritual
frå "Wayfaring stranger - a songbook", Kristin Asbjørnsen


Uendeleg smerte
sorg, meiningslaus
ikkje kom med oppmuntring, velformulerte ord
berre ver saman med meg
gråt med meg
lev med meg
syng mine halleluja
når eg ikkje greier det
så det vonde ikkje tek over
heile hjarterommet


nei, eg har ikkje opplevd slik sorg enno
eg har mykje å takke for
men har sett og delt på nært hald
det var ikkje mange halleluja
men det var stor kraft i håpet

ved å gje utløp for alt det vonde
kan det ikkje slå rot
men det forsvinn vel aldri heilt
heile livet må uansett levast
heilt



onsdag 6. april 2011

"hmmm... Bare en tanke:

"Om kritikk

Et kritisk hode er bare sunt.
Et kritisk hjerte er det verste som finnes."

Knut Tveitereid

Bra sagt!
Dersom hjartet er kritisk kan det ikkje føre til noko godt, verken for ein sjølv eller andre.
Men konstruktiv kritikk treng vi likevel, det er berre sunt.
Ein passeleg dose sjølvkritikk kan også vere bra innimellom.
Kva med eit oppmuntrande hjarte kombinert med eit kritisk hovud?
Dette kan eg filosofere over ei stund:-)


bilete



tirsdag 29. mars 2011

You just gotta love her

...at leas if you are a female singer!
Lizz Wright is the one that I listen to these days.
Her last album - Fellowship - is amazing.




I'm so inspired by her!
Slow singing
Soulful singing
Bold singing
Heartful singing
Real, honest, raw

Power
Suffering
Hope
Songs with meaning.






I hope I'll be there next time she comes to Norway!
In the meantime I'll listen and sing 
and let her presence in singing inspire my own singing.