Om perfeksjonisme og fullkommenhet

I påvente av fleire musikalske innlegg som er under utforming, vil eg sitere frå ei bok eg nettopp har lest:

"Fullkommenhet innebærer at man aksepterer begrensningen og sier ja til det ufullkomne. 

Vi er bare på vei, vi er ikke framme ennå. 

Perfeksjonisten krever at han og alle andre skal være framme ved målet. 

Ifølge et slikt krav burde vi allerede være engler til tross fra at vi ennå ikke er døde."

bilete

Frå "Flodhesten i dagligstuen" av den finske teologen og terapeuten Tommy Hellsten. Boka anbefalast på det sterkaste, men ver førebudd på at den kjem til å utfordre deg på mange områder dersom du vel å lese den.

Thin places*

Living in the thin places

These places where I know I can reach out my arm,

and heaven shall reach out for me, meet me

Loving in the thin places

These places where love comes,
and silently crushes my fear

Breathing in the thin places

Even on my knees, the sky is sweaping my neck

- like a warm summer breeze

Time is still 

Crying in the thin places

Now heaven fills my heart, my blood,

my whole body, my soul

Power in the thin places

And I'm flying with no wings

Power to make the best out of things

My senses are in full awareness

Praying in the thin places

 bilete

* "thin places" - keltisk uttrykk som beskriv stader der himmel og jord møtest
* "thin places" - places where two worlds meet