Tida mi

Det har vore mykje av den

ei god stund.

Tid for berre meg.

Tida mi.

Framtida mi

Er alt mogeleg? Oftast uhandgripelege,

desse mogelegheitene

God? Vanskeleg i lengda

Men god også, ofte

Dei gongane  eg 
tek kontrollen

Som i ei kiste ligg tida

om morgonen, gjennomsiktig.

Klar og skinande, ventande

”Korleis fyller ho meg i dag?”

Nokre dagar er kista

tung å opne
tung å fylle

Slik som i dag

Men det minkar på tida

Det kjem ei tid der denne dagen 
vert eit sakn

Om ikkje lenge har eg like mykje 
tid

Men tid som ikkje lenger er

berre mi, der eg ikkje lenger kan

forme livet slik eg ynskjer

Den tida har eg 
akkurat no

Eg opnar kista og legg

sekund for sekund av dagen i

Som tone for tone

i ein song.

He ain't heavy, He's my brother

The road is long with many awinding turns
That leads us to who knows where,
who knows where
But I'm strong,
strong enough to carry him
He ain't heavy, he's my brother

So on we go
His welfare is my concern
No burden is he to bare,

we'll get there

For I know
he will not encumber me
He ain't heavy, he's my brother

If I’m laden at all, 

I am laden with sadness

that everyone's heart

isn't filled with the gladness
Of love for one another

It's a long long road
From which there is no return
while we're on our way to live, why not share

And the load doesn't weigh me down at all
He ain't heavy , he's my brother

f

t/m: Bobby Scott / Bob Russell

Ein versjon eg vert inpirert av. Likar måten Jarle Bernhoft tek seg god tid på. Nydeleg versjon med ei ubeskriveleg bra stemme: