søndag 1. august 2010

Vi har flytta

Denne sommaren har vi forsøkt å flytte.
Dvs - vi har klart det, iallefall fysisk.
Fem store og små kroppar er plassert i eit heilt anna hus på ein heilt annan stad i landet.
Alle våre jordiske ting har skifta hus også, eller vorte kasta, eller gjeve bort.
Utsikta som før var eit vegkryss, eit fjell, ein gard, jorder og nokre få andre hus, er bytta ut med rekkehus, eneboligar, fotballbane, golfbane, og bortanfor der skog og fjell.
Å flytte fysisk er ikkje så vanskeleg.
Det finnest koselege naboar overalt.
Det er kjekt å bli kjent med nye folk, og kjenne tryggleiken med å ha familien nære for ein gongs skuld.
Men eg kunne ønske bileta kunne henge seg opp på veggen sjølv, så eg slapp å bry meg så veldig om småting.
For eg har større ting å bry meg om, viktigare ting å tenke på eller utføre.
Røter er røska opp, greiner er skorne av og forsøkt poda inn ein framand stad.


Denne sommaren har tårene fått opne sluser opp til fleire gonger.
Mange gonger har eg tenkt "kva i all verda har vi gjort??".
Kjent på eit annleis sakn enn eg er vant med.
Eit sakn med uvisst bakteppe.
Når treffest vi att?
Når får vi oppleve fellesskapet med dei vi har delt så mykje med?
Alt vi har opplevd og erfart gjennom tolv år, folk vi har vorte så godt kjent med at vi kan kalle dei familie.
Alt vi har vakse og utvikla oss som menneske desse åra er knytta til ein fråflytta stad.
Som lever vidare utan oss.
Tolv år som eg kan kalle dei viktigaste åra i mitt liv til no.
Eg skulle ønske vi kunne bytta våre jordiske ting og teke med menneska våre istaden.
Alt har si tid.
Eg tek meg tid til å sørge når eg kjenner saknet veltar inn som skodde.



Vi veit kva vi har hatt, men enno ikkje kva vi får.
Det vi får vert sikkert bra.
Men som sagt.
Alt har si tid.
Det er ofte tid for klagesongar.

Gunhild Sofie

7 kommentarer:

  1. Hei- og god natt til ei mamma fra ei mamma.
    -Som har flytta seg selv og alle sine i sommer. Som gråter og er spent om hverandre. Som ikke orker å henge opp alle bildene, eller åpne alle pappeskene, fordi hodet har mer enn nok å tenke på, hjertet mer enn nok å føle. Det var godt å lese dette, ikke fordi du og dine òg må oppleve disse omveltningene, men godt fordi jeg kunne hvile litt i ordene dine. Jeg kunne skrevet dem alle sammen selv.
    Lykke til. Gråt og gled deg om hverandre du. Hvil i at alle følelsene er med.
    Alt har sin tid.
    God klem og god natt.
    (så reiste dere altså fra trøndelag da vi kom, akk akk:)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for kjemefin kommentar! Såg jo no at du også har skrive om flytting - gjekk rett i hjartet på meg. Dersom du gir ut diktbok (og det mådu), så har eg julegåve til heile familien. Trist, men vi får nok fortsette å møtast og bli kjent på nettet... Er innom bloggen din kvar gong eg er innom min eigen, for eg veit det er verdt å bruke tid på. Lykke til med alt! (Og eg vart jo sjølvsagt nysgjerrig på kva i trøndelag de har landa... trivelige trøndelag...)

    SvarSlett
  3. Savner deg, jeg. Fikk tårer i øynene av innlegget ditt. Veldig fint skrevet. Det er en tid for alt.
    Dere får det sikkert veldig bra der dere er, selv om det nok tar litt tid å lande etter tolv år på et annet sted.

    SvarSlett
  4. Takk for gode ord om savn. Det er viktig å la seg selv kjenne og føle savnet, selv om det gjør vondt. Det er veldig rart at dere ikke er her, men vi kan vel møtes litt i våre tanker på nettet?
    Vil savne mest at vi sang sammen..

    SvarSlett
  5. Felte noen tårer. savner dere:( Men vi ses heldigvis i morgen;) God natt! Klem <3

    SvarSlett
  6. kjære GS
    nå skjønner jeg hvor du er hen, og hva du jobber med om dagen. du skriver så vart og vakkert. jeg føler med deg og dine.
    og gleder meg til å høre alt nytt som vil komme idet dere etterhvert oppdager nye og gode ting på det nye stedet. En hemmelighet som avdekkes litt og litt, og vokser seg til et nytt og godt landskap rundt dere.

    lykke til
    sommerhilsen fra Åpent hus

    SvarSlett
  7. Velkommen heim:0)

    Skjønar godt det er trist og flytte, og røske opp røter som har fått vekse lenge. Men me er egoistiske, og glade for å ynskje dykk velkomen heim att:0)Om du vil er det god plass på verandaen til å ta en kopp kaffi, og trampolina har alltid plass til fleire;)

    Klem Henriette:)

    SvarSlett

Kva tenkjer du om dette?